Barn og unge som er pårørende

Oddbjørn var bare ti år, og trodde alt var hans skyld.

Pappa drakk seg i hjel, det er ikke noen grunn til å pakke det inn. Men jeg elsket han, forteller Oddbjørn Kråkøy-Pedersen.

Allerede som tiåring var han overbevist om at farens alkoholproblem var hans skyld. Selv om moren gjentok at det ikke stemte, trodde han henne ikke. Han trengte å høre det fra noen andre.

Vendepunktet kom da moren tok ham med til et av våre veiledningssentre.

– Det betydde alt. Jeg fikk vite at jeg ikke var den eneste som hadde det sånn. Min veileder, Grete, sa de samme tingene som mamma – at det ikke var min skyld. Først da trodde jeg på det, forteller Oddbjørn.

På veiledningssenteret fikk han trygge voksne å snakke med, og ble kjent med andre barn i samme situasjon. Der kunne han endelig slippe følelsen av å være alene.

I dag er Oddbjørn 21 år. Han har fullført førstegangstjenesten og ser fremover mot studier. Han bærer med seg både gode minner fra faren – og vonde opplevelser av svik og usikkerhet. Men han vet én ting:

Uten veiledningssenteret vet jeg ikke hvordan det hadde gått med meg. Alle som er pårørende til noen med rusproblemer burde få det samme tilbudet, sier han.

Barn er også pårørende

Nesten en halv million barn i Norge vokser opp i et hjem der mamma, pappa eller et søsken har psykiske lidelser eller rusproblemer. Mange av dem bærer på skyld, skam og uro – og altfor ofte står de alene med de vanskelige følelsene.

Oddbjørn var ett av disse barna. Vi må sørge for at ingen barn blir stående alene med ansvaret, frykten og sorgen.

Våre veiledningssentre tilbyr:

• Trygge samtaler med en voksen som lytter – individuelt eller i grupper
• Fellesskap – møte andre i samme situasjon
• Mestring - hjelp til å bære de tunge følelsene

Alt er gratis, uten henvisning og uten ventetid. Uansett alder, kjønn, sted eller vær – vi stiller opp. Alltid.