Hopp til hovedinnhold

Kvinnehelseforskningsprisen

Kvinnehelseforskningsprisen tildeles en forsker, -miljø, eller –gruppe som har utmerket seg innen forskning på kvinnehelsefeltet. Prisen er på 100.000 kroner, utdeles årlig, og dekkes av Kvinnehelsefondet vårt.

Kvinnehelseforskningsprisen

Kvinnehelseforskningspris ble opprettet i forbindelse med markering av organisasjonens 100 år som forskningsaktør. Sanitetsforeningens sentralstyre vedtok 10. desember 2015 å etablere en Kvinnehelseforskningspris på 100.000 kroner, som utdeles årlig og dekkes via Kreftfondet. Prisen skal tildeles en forsker, forskningsgruppe eller forskningsmiljø som har «utmerket seg ved fremragende forskning» på kvinnehelsefeltet.

Innspillingsprosessen  

Det allerede eksisterende ekspertpanelet for forskning som bistår Norske Kvinners Sanitetsforening i vurdering, og innstilling av forskningsprosjekter til vedtak i sentralstyret, fungerer også som innstillingsutvalg til prisen. Utvalget skal gi sentralstyret et begrunnet forslag på minst tre kandidater, og innstille på en vinner. Sentralstyret foretar endelig beslutning om tildeling av prisen, og vedtar prisvinner.

Kriterier for tildeling

Alle kan komme med forslag. I vurderingen av hvem som skal få tildelt prisen skal det blant annet legges vekt på:

  • Om kandidaten(e) har en klar kvinnehelserelevans i de sentrale deler av sin vitenskapelige produksjon
  • Om kandidaten(e) er tilknyttet Norske Kvinners Sanitetsforening som forskningsaktør og forskningen er i tråd med Sanitetskvinnenes til enhver tid gjeldende forskningsstrategi
  • Om kandidaten(e) er nasjonalt ledende på sitt fagfelt, og anerkjent av fagmiljøer
  • Om kandidaten(e) på en fremragende måte har formidlet vitenskapelige resultater, arbeidsmåter, holdninger og deltatt i samfunnsdebatten med forskningsbasert argumentasjon for kvinnehelse og kvinners livsvilkår i et livsløpsperspektiv
  • Om kandidaten(e) over tid har bidratt til å bygge opp og styrke norske kvinnehelseforskningsmiljøer gjennom sitt vitenskapelige engasjement
  • Om forskningsinnsatsen representerer nybrottsarbeid innen gjeldende felt
  • I hvilken grad kandidaten(e) har formidlet forskningsresultatene til allmenheten

Send inn ditt forslag

Send inn ditt forslag på hvem som bør motta Kvinnehelseforskningsprisen 2024 til forskningsansvarlig Elisabeth Sward innen 01. april 2024

Vinnerne av Kvinnehelseforskningsprisen

Vinneren av kvinnehelseforskningspris 2022

2022 - Mors immunsystem i svangerskapet

Anne Spurkland er professor i molekylær biologi og anatomi og forsker innen molekylær immunologi ved Universitetet i Oslo.

Hun får prisen for sin forskning på om mors immunsystem avslører sykdom i svangerskapet, autoimmune sykdommer og immunsystemet generelt, der kjønnsdimensjonen alltid er ivaretatt. Hun får også prisen for sin unike evne og omfattende innsats når det gjelder formidling.  

Vinnerne av kvinnehelseforskningspris 2020

2020 - Svangerskap og revmatisk sykdom

I år er det professorene Monika Østensen og Marianne Wallenius som mottar den gjeve prisen. Begge har eller har hatt tilknytning til Nasjonal kompetansetjeneste for svangerskap og revmatiske sykdommer (NKSR) ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Professor emerita, Monika Østensen står for nybrottsarbeid i sin tid og var banebrytende med henhold til å lage helsetjeneste for revmatikere som ville ha barn. Hun var den første i verden som forsket på svangerskap, fødsel og reproduktiv helse ved revmatiske sykdommer. Hennes forskning endret praksis fra at kvinner med betennelsessykdommer ble frarådet å få barn til å lage retningslinjer for oppfølging under svangerskap og fødsel av kvinner med revmatisk sykdom. 

Marianne Wallenius er revmatolog og nå professor i revmatologi ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, NTNU. Wallenius har bygget videre på Østensen arbeid. Hun leder forskningsgruppen Revmapreg som omfatter forskning på temaet svangerskap og revmatisk sykdom. Wallenius har gjort, og gjør fortsatt en viktig jobb med den nasjonale kompetansetjenesten, og hun har bidratt med mye nødvendig forskning på det samme feltet.

Kvinnehelseforskningspris vinneren Berit Schei

2018 - "Trapped in painful love" - vold mot kvinner i nære relasjoner

Berit Schei (f. 1950- ) innehar i dag det eneste professoratet i kvinnehelse i Norge. Hun er dr.med. og spesialist i fødselshjelp og kvinnesykdommer.

Doktorgraden: Trapped in painful love. Physical and sexual abuse by spouse - a risk factor of gynaecological disorders and adverse perinatal outcomes, var Norges første medisinske doktorgrad om helsekonsekvenser av vold mot Kvinner, som er et av Sanitetskvinnenes store satsingsområder.

Kvinnehelseforskningspris vinneren Kirsti Malterud

2017 - Ukarakteristiske helseplager og nybrottsarbeid vedr. homoforskning

Kirsti Malterud (f. 1949 -) er professor i allmennmedisin og var tidlig ute og markerte kvinnehelseforskning. Hennes særskilte fokus var på legens møte med kvinnelige pasienter med ukarakteristiske helseplager og nybrottsarbeid vedr homoforskning.

Kvinnehelserelevans

Kirsti Malterud motiveres spesielt til å forske i møte med kvinnelige pasienter som helsevesenet ikke alltid anerkjenner som syke, kvinner med ukarakteristiske helseplager. Hun fattet interesse for kvinners helse og sykdommer allerede da hun var nyutdannet, og var en del av en gruppe kvinnelige leger som etterlyste kunnskap om kvinnehelse og om kvinner som pasienter. Gruppen engasjerte seg også i kampen mot vold og overgrep mot kvinner.

Forsker og kvinnehelseforskninspris vinneren Eva Gerdts

2016 - Høyt blodtrykk på kvinners hjerter

Kvinnehelseforskningsprisen 2016 går til Eva Gerdts (f. 1957) - professor i cardilogi. Et utdrag fra intervjuet Eva gjorde med Kilden i 2016

Kvinner og menn rammes av ulike varianter av de samme hjertesykdommene, på ulike tidspunkter i livet; kvinner rammes i snitt ti år senere enn menn. Risikofaktorer virker også forskjellig inn på kvinne- og mannskroppen. Fedme, diabetes og røyking har mer skadelig effekt hos kvinner enn menn. Medisiner og behandling virker forskjellig i kvinne- og mannskroppen. Likevel: ‒ Å jobbe med dette er litt som å snakke mot det etablerte. Hjertesviktforskning handler først og fremst om menn som får hjerteinfarkt. Forskning på kvinners hjerter er i vinden internasjonalt, forteller Gerdts, som har registrert et oppsving i publikasjoner om dette de siste årene. ‒ Men ikke i Norge."