Tilbudet til kvinnehelsehuset i Bergen har betydd mye for Daria Sidnieva (33), sønnen Artur (7) og moren Liudmyla (69). De kom til Norge for to måneder siden, og kommer hver uke til «Åpen dag» på Kvinnehelsehuset.
– Jeg kunne ha en viktig helsesamtale, mens sønnen min koste seg på lekerommet. Det var viktig for meg, forteller Daria.
Da kvinnehelsehuset i Bergen åpnet høsten 2021 kunne man ikke forutse at det skulle bli krig i vår egen bakgård, med de behovene som nå har meldt seg. Et hus hvor det finnes kompetanse på kvinnehelse og annen hjelp er viktig også i normaltilstand, i tillegg gjør det oss bedre rustet til å handle når akutte situasjoner oppstår. Verdien av å knytte kompetanse på kvinnehelse til ett sted ble brått enda klarere da flyktningene begynte å komme til Bergen i mars.
Kvinnehelsehuset handlet raskt og åpnet opp et lavterskeltilbud; «Åpen dag» der flyktningene kunne ha en sosial møteplass, få hjelp, omsorg og informasjon om helsehjelp for seg og barna. Det er et sosialt pusterom i en krevende situasjon, der de frivillige fra omsorgsberedskapsgruppa serverer kaffe, vafler og frukt.
Felleskap, trygghet og integrering
– Det er så hyggelig å komme hit. Jeg har fått nye venner både blant ukrainerne og de norske frivillige.
Daria og familien bor fortsatt på mottak og venter på å bli bosatt i en kommune. Regionen de kommer fra i Ukraina er delvis okkupert av Russland. Det gjelder også et stort kjernekraftverk like ved. Det er livsfarlig der nå, hun vil være i Norge til krigen er over.
– Jeg er takknemlig for tilbudet på Kvinnehelsehuset. At en kan få helsehjelp og ha med barna, å ha et møtested med ulike aktiviteter, det betyr mye.
Flyktningene fra Ukraina er bare noen av de som har god bruk for tilbudet på huset. Det er planer om Kvinnehelsehus også i Trondheim og Oslo, Kristiansand og Drammen åpner i 2023. På Kvinnehelsehuset i Bergen gir Amathea hjelp med graviditetstest, celleprøve, gratis prevensjon og oppfølging og veiledning ved graviditet og abort. Frivillige sanitetskvinner deler ut bind, tamponger og bleier. Det har vært avgjørende i en situasjon der flyktningene enda ikke har fått utbetalt penger til personlige behov, slik asylsøkere har krav på. Mange har nå vært 8 – 9 uker i Norge, og har ingen penger. Kvinnehelsehuset gir også hjelp til å nå andre helsetjenester, for eksempel booke legetimer eller følge opp en kreftbehandling som ble avbrutt av flukten. De har også startet opp egne yogakurs og fødselsforberedende kurs.
Bli frivillig sanitetskvinne og hjelp til i ditt lokalmiljø
Kvinnehelsehuset har vist seg å være et viktig knutepunkt frivillighet og kompetanse, et sted som kan utfylle offentlige tjenester når det trengs. Det har vært avgjørende for å dekke flyktningenes behov i en vanskelig situasjon, men er også viktig for andre sårbare grupper. Kvinnehelsehuset har også mange andre brukere som har god nytte av tilbudet. Betydningen huset har fått på kort tid, viser at kvinnehelsehus trengs over hele Norge. Vi håper politikerne vil være med oss på å utvide tilbudet.