Søndag 11. februar 2024 er det fastelavn og bjørkeris med fjær setter farge på mange tusen norske hjem. Det har de gjort siden Sanitetskvinnene hentet fastelavnsriset til Norge for over 75 år siden.
Hvert år arrangerer Sanitetskvinnene en av landets største dugnader der det plukkes og bindes fastelavnsris. Salget av hvert ris bidrar med betydelige inntekter til viktig forskning for å bedre kvinnehelse.
I våre 550 lokalforeninger knyttes det fastelavnsris som bidrar til å finansiere forskning som gir livsviktig kunnskap om kvinners helse og gode tiltak i ditt lokalmiljø.
I år ønsker vi å sette fokus på lidelser og sykdommer knyttet til svangerskap og fødsel. En betydelig andel av kvinner i Norge får helse og livskvalitet forringet av sykdom og lidelser før, under eller etter svangerskapet. Mange har varige mén etter fødsel, og vi har en lang tradisjon for å jobbe for å bedre mor-barns helse. Sanitetskvinnene etablerte allerede i 1914 en egen helsestasjon for mor og barn.
Hentet fastelavnsris fra Sverige
Sanitetskvinnene traff blink når de tok ideen fra svenskene. Det norske folk adopterte raskt det lille, men fargesterke riset, som har overlevd alle trender.
Sanitetskvinnene har tradisjonelt vært dyktige til å finne ulike måter å finansiere sitt frivillige arbeid på. Fastelavnsris er det kanskje aller mest kjente virkemiddelet. Inntektene forvaltes av den lokale sanitetsforeningen. Kjøper du fastelavnsris bidrar du til å finansiere det frivillige arbeidet sanitetskvinnene gjør på ditt hjemsted og til nasjonale tiltak, som finansiering av ulike forskningsprosjekter.
Lang tradisjon for fastelavn
Ordet fastelavn kommer av det tyske Vastel-avent, som kan oversettes til faste-aften – nemlig aften før den kristne fasteperiode 40 dager før påske.
Fasten ble innledet askeonsdag, som er onsdagen 6,5 uker før påskedag. Senere ble søndagen (fleskesøndag), i dag kjent som fastelavnssøndag, mandagen (blåmandag) og tirsdagen (hvitetirsdag) inkludert i fastelavn. Enda senere ble fastelavn en hel uke lang. Fastelavn er altså alt annet enn fastetiden, men er tidsmessig tilknyttet den, og minner om den kommende fastetiden. Fastelavn utviklet seg hurtig fra å være en enkel aften hvor man fikk litt ekstra godt å spise, til et regulært karneval, hvor man åt og drakk og festet i flere dager.
Til fastelavn knytter det seg mange, til dels eldgamle skikker, som fra starten av hørte til en hedensk vårfest. Skikkene henspiller derfor på overgangen fra vinter til vår. Best bevart er fastelavnsriset som ble brukt som en fruktbarhetsvekker. Det var jorden foran plogen, trær, dyr og familiens kvinner som fikk seg en runde med riset.
På 1700-tallet ble det vanlig at barna pisket foreldrene sine om morgenen. Som oftest ble bjørkekvister brukt. Det ble også vanlig å pynte risene med fargerike bånd, papirblomster og andre dekorasjoner. I Stockholm ble ferdig pyntede ris solgt fra 1870-tallet. Å pynte risene med fjær ble vanlig først på 1930-tallet.