Den siste tidas kvinnedrap har satt søkelys på manglende hjelp og beskyttelse til kvinner som blir utsatt for vold. I helgen var vi blant arrangørene på en stor minne- og støttemarkering i Oslo. 186 gravlys ble tent utenfor politihuset, ett for hver kvinne drept siden 2000. Vår seniorrådgiver på voldsfeltet Eli Beenfeldt holdt appell:
- Når en kvinne tar kontakt med hjelpeapparatet og forteller om vold, må vi som samfunn klare å ta tilstrekkelig vare på henne. Vi må være det varme samfunnet som gir henne den hjelpen hun har behov for, uten at hun selv allerede må kjenne sine rettigheter og kjempe for det hun har krav på. Slik som vi som enkeltpersoner bør bry oss dersom vi tror noen lever med vold; med kjærlighet, med omsorg, med spørsmål; sånn må vi som samfunn også stille opp, sa Beenfeldt.
Både Beenfeldt og andre appellanter la vekt på at myndighetenes innsats mot vold i nære relasjoner ikke er god nok, og har vært kritisert gjennom flere år. Riksrevisjonens gjennomgang viste for eksempel at hjelpen voldsutsatte får i kommunene etter at de har tatt kontakt med hjelpeapparatet ikke er tilstrekkelig. Her svikter vi som samfunn. Sterke personlige historier om å være utsatt for vold og ikke få nok hjelp, urovekkende fakta fra forskere og krav fra aktivister – markeringen inneholdt mange sterke appeller, og alle krevde handling. «Ikke én til», «Mehl, ikke dvel, omvendt voldsalarm nå», var blant slagordene.
I snødrevet utenfor politihuset i Oslo ble gravlysene tent, mens alderen og navnene på de 186 kvinnene drept av (eks)-partner, ble lest opp. Det var kvinner i alle aldre; fra tenåringer til over 80. Alvor og sinne la seg over forsamlingen. Det dreier seg om den mest grunnleggende rettigheten vi har; retten til å leve. Markeringen var arrangert av Vi tror deg-stiftelsen, Krisesentersekretariatet, Kvinnefronten, Kvinnegruppa Ottar og oss, med mange flere tilknyttede organisasjoner.
Når kommunene og hjelpeapparatet ikke klarer å gi tilstrekkelig hjelp stiller mange frivillige organisasjoner opp. Vår frivillige Ressursvenn er en støttespiller, et medmenneske og en venn, og hjelper den voldsutsatte å finne sine ressurser i en ny hverdag. Ressursvennen og den voldsutsatte kvinnen møtes ca. en gang i uka i inntil ett år for å ta en kopp kaffe, gå en tur sammen eller gjøre andre aktiviteter. Ressursvennen kan også bistå med praktiske ting ved behov, som jobbsøking eller å være med på en boligvisning.
Vi trenger deg som har omsorg og hjerterom til å gjøre en frivillig innsats for andre. Bli frivillig hos oss i dag!
