Anne Moen var 65 år da hun og mannen stod i hagen til svigermor i Trondheim. Anne bodde i Trondheim sammen med sin mann og hadde nylig blitt pensjonist etter mange år som logoped. Hun kjente seg i fin form og et par uker tidligere hadde hun vært på sommerferie på Kreta og gått turer i varmen uten noen tegn til ubehag. Denne dagen gledet de seg til å dra til noen slektninger for en feiring, og var kommet for å hente svigermor på veien.
Faren døde av hjerteinfarkt
Anne sin far døde av hjerteinfarkt da han var 70 år. Den gang var Anne 30 år og sier at det var ingen fokus på om dette kunne være arvelig på den tiden. Hun var likevel opptatt av å ta vare på hjertet og helsen sin opp gjennom årene. Et par år i forveien hadde en nabodame på hennes alder brått dødd av akutt hjerteinfarkt. Naboen hadde følt seg uvel, var svett og gusten i huden, men hadde heller ikke de mer kjente symptomene som f.eks. stråling i arm og trykk for brystet, og denne historien hadde Anne bitt seg merke i.
Ikke mange ukene før Anne ble syk, hadde hun vært hos fastlegen på en rutinekontroll. Hun hadde litt forhøyet kolesterol, men siden blodtrykket var fint og hun var ikke-røyker uten overvekt, vurderte legen det slik at det ikke var behov for noe behandling. Da hun stod i hagen og ventet på svigermor den dagen det likevel skjedde, ble hun brått kvalm, svimmel og uvel. Hun kaldsvettet over hele kroppen og måtte sette seg ned på en benk. Heldigvis ble hun ikke sittende for å se det an, men ba mannen ringe 113 umiddelbart. – Jeg tror det er hjertet, sa hun og rundt 10 minutter senere stod ambulansen der.
De typiske symptomene på hjerteinfarkt
- Smerter i brystet. Typisk oppleves smerten som trykk eller stramming. Ubehaget lindres ikke av hvile, og heller ikke ved bruk av medisinen nitroglyserin.
Ubehaget kan utstråle til ett eller flere steder:- Én eller begge armer, særlig venstre.
- Hals og underkjeve.
- Øvre del av ryggen, mellom skulderblad.
- Øverst i magen, nær midtlinjen.
- Smertene er oftest konstante, men kan av og til komme og gå
- Kvalme og brekninger
- Kaldsvette
- Uforklarlig kortpustethet
Kilde: Ihl.no
Ingen smerter i brystet
– Kan du si hvordan smertene er i brystet på en skala fra 1 -10, ble hun spurt. Hun kunne ha svart 1, Anne hadde ikke noen form for smerter i brystet. I ambulansen på den korte turen til St. Olavs Hospital, viste EKG monitoren likevel hva dette var: hjerteinfarkt. Det var ikke noe tvil og Anne ble lagt rett på operasjonsbenken og fikk satt inn stent. En stent er en sylinder som settes inn i pasientens blodårer for å åpne forsnevret vev. Det var en gren av den venstre kransåren som var gått tett. Takket være rask behandling, fikk ikke Anne sitt hjerte varige men av infarktet. Hun er i dag frisk og lever et helt normalt og aktivt liv.
Anne går nå på forebyggende medisiner som er blodfortynnende og som skal regulere kolesterol og blodtrykk, og det lever hun helt fint med. –Jeg spurte hjertespesialisten om jeg hadde dødd om jeg ikke hadde kommet tidsnok til sykehuset. Han svarte diplomatisk at de hadde i hvert fall fått en mye større jobb med å forsøke å redde hjertet mitt, sier Anne og smiler.
Vage symptomer på hjerteinfarkt hos kvinner
Anne er ikke den eneste som har hatt diffuse symptomer på hjerteinfarkt. Kvinner som får hjerteinfarkt opplever oftere enn menn symptomer som ikke er brystsmerter. På «Hjerteskolen» som Anne deltok på som oppfølging etter operasjonen, møtte hun flere kvinner med lignende historier. Da Sanitetskvinnene lanserte rapporten «Hva vet vi om kvinner helse» i 2018, sammen med Kilden Kjønnsforskning.no, ble det konkludert med at kvinner oftere har mer diffuse symptomer og andre årsaker til hjertesykdom.
En trenger ikke gå mange år tilbake i tid før det meste av den medisinske basalforskningen enten bare ble gjort på menn, eller inkluderte begge kjønn uten å skille mellom menn og kvinner i dataanalysene. En av årsakene til dette var at forskerne trodde det var minimale forskjeller mellom kvinner og menns hjerter. Men det har vist seg å være viktige biologiske forskjeller mellom kjønnene. Kvinner har mindre størrelse på hjerte og blodårene rundt hjertet og de har lavere aktivitet i nyre og lever, noe som påvirker stoffskiftet og utskilling av legemidler. Kvinnehjertet reagerer dessuten annerledes på sykdom som høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og trang hjerteklaff. Rapporten slo også fast at symptomene hos menn gjerne er tydelige, mens kvinners symptomer er mer diffuse og kan forveksles med at de er slitne, har blitt eldre, eller har fått influensa. Såkalte stumme hjerteinfarkter, infarkter med ingen eller vage symptomer, er vanligere hos kvinner enn menn
Satser på forskning på kvinnehjertet
Sanitetskvinnene har engasjert seg i forskning på kvinnehjertet. Hjerte– og karsykdommer er den hyppigste dødsårsaken i Norge blant kvinner. Og kvinner er gjerne 10 år eldre enn menn når de får infarkt. I 2021 er det derfor en spesiell forskningssatsning på kvinnehjertet i Sanitetskvinnenes tildelinger. Tre forskningsløp skal bidra inn i et nystartet senter for kvinnehjerteforskning ved Universitetet i Bergen. En av dem som Sanitetskvinnene har med på laget, er professor og kardiolog Eva Gerdts.
– Menn og kvinner har ulik biologi og derfor er hjertesykdommene også forskjellige. Det er på tide at man tar dette innover seg og forsker mer på forskjellene, sier Gerdts. Hun var med å publisere en studie i 2019 som sammenligner risikofaktorer for hjertesykdom og hvordan de rammer menn og kvinner forskjellig. De så bl.a. på kjønnsforskjeller mellom faktorer som fedme, høyt blodtrykk og diabetes. Anne hadde verken høyt blodtrykk eller diabetes, men mange som rammes har dette som risikofaktor. -Etter overgangsalderen får kvinnene et annerledes indre miljø, som gjør at blodårene blir stivere og blir mer utsatt for åreforkalkning. Vi tror at dette er noe av forklaringen på hvorfor høyt blodtrykk fremstår som en sterkere risikofaktor for hjertet hos kvinner, sier Gerdts. I 2016 mottok hun Sanitetskvinnenes Kvinnehelseforskningspris. –Annes historie er nok et eksempel på at vi ikke vet nok om kvinnehjertet og dette kan koste liv! Derfor støtter nå Sanitetskvinnene ny kunnskap på dette feltet gjennom samarbeidet med Universitet i Bergen, sier Grete Herlofson, generalsekretær i Sanitetskvinnene.
Fastelavnsris blir forskningsløp
Sanitetskvinnene har jobbet i 125 år med å lukke medisinske kunnskapshull gjennom forskning, og har nå sikret en stor tildeling for å jevne ut forskjellene på veien til målet om likeverdige helsetjenester for kvinner og menn.
Pengene kommer i hovedsak fra de 600 lokale sanitetsforeningene som hvert år samler inn til Sanitetskvinnens forskningsarbeid gjennom bl.a. salg av fastelavnsris. 30 000 ris dekker ett forskningsløp på doktorgradsnivå. –Vi er svært stolte av våre foreninger som hvert år binder og selger ris for å sikre mer kvinnehelseforskning. Her ligger det frivillig innsats bak hver eneste krone, legger Herlofson til.
Til sammen har Sanitetskvinnene til enhver tid rundt 40 forskere i gang med prosjekter innenfor områder som hjerte- og kar sykdommer, kreft som rammer kvinner, seksuell og reproduktiv helse, lidelser uten status, muskel og skjelettlidelser, langvarige smerte- og lidelser, og utmattelsestilstander, samt psykisk helse og forskning med barn og unge som fokus.
Annes råd er å ikke se det an
Annes råd til andre kvinner, er å ringe 113 en gang for mye enn en gang for lite. Om hun ikke hadde hatt historien om nabodamen lagret ett eller annet sted i bakhodet, vet hun ikke om hun hadde vært så rask med å be mannen ringe. – Mange tenker at hjerteinfarkt er en typisk «mannegreie», men det er det ikke. Ikke vent å se, ring 113(!), avslutter hun.
