Hun er skuffet over at regjeringen fremdeles ikke ønsker å inkludere organisasjoner som bidrar i beredskaps- og redningsarbeid til å søke om penger fra potten til frivillige organisasjoner.
-I dag dekkes våre utgifter til beredskapsarbeid med inntekter fra blant annet loddsalg. Regjeringen må se bredden av beredskapsressursene. Det handler også om det viktige arbeidet som gjøres i skyggene av blålyset og som bidrar til gode redningsforløp, understreker Herlofson.
Med over 4000 beredskapsfrivillige i 150 kommuner supplerer vi den offentlige beredskapen med husvær, mat, nærhet og omsorg. Av 33 beredskapsfrivillige i Målselv kunne 13 sanitetskvinner stille på under 15 minutter. Et godt eksempel på at lokalt engasjement bidrar til bedre samfunnssikkerhet og beredskap gir trygge lokalsamfunn. Det kan være flom, brann eller leteaksjoner så er sanitetskvinnene på plass med mat, husvær og omsorg. Både til rammede, pårørende og redningsmannskaper.
Sanitetskvinnene stiller opp
Etter at pandemien traff Norge har sanitetskvinnene bistått som beredskapsvakter på helseinstitusjoner og koronateststasjoner, kjørt prøvesvar fra kommuner til sykehus, og levert mat og medisiner til personer i hjemmekarantene eller hjemmeisolering.
-Sanitetskvinner stiller selvfølgelig opp gratis, og det skal vi gjøre også i fremtiden. Men opplæring og koordinering koster, og i dag dekkes det av egne midler. Loddsalg, fastelavnsris og loppemarked sikrer Norge en lokal beredskaps- og redningsressurs, fremholder generalsekretær Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening.
I festtaler roses den norske frivillige beredskapen. Det er derfor skuffende at Regjeringen fortsatt i 2021 ikke er mer fremoverlent og er mer opptatt av at alle ressursene møtes i gode beredskaps- og redningsforløp.
Norske Kvinners Sanitetsforening har vært en beredskapsorganisasjon siden 1896 og har samarbeidavtaler med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Politidirektoratet og Helsedirektoratet.