– Å gi kvinner som er nyankomne i landet trygghet i tiden før, under og etter fødsel er veldig viktig, og har også gitt meg selv en egenverdi, fastslår hun.
Samina hadde en utfordrende og krevende tid i Norge i starten, og fikk bare deltatt på tre måneders språkopplæring før hun ble gravid, etter svigermors ønske. Heldigvis kunne hun engelsk etter å ha studert det i Pakistan, så det var til litt hjelp da hun på egenhånd lærte seg norsk gjennom Barne-TV, og etter hvert gjennom de fire barna og barnehagen.
– Jeg hadde store problemer med å forstå hvordan jeg kunne amme, hvordan gi mat til barnet mitt og hvordan jeg skulle lage rutiner. Forståelse generelt var ganske vanskelig for meg på grunn av liten kunnskap og integrering, forteller Khan.
Da datteren var tre år begynte hun i barnehagen, og hun hadde det så iboende i seg at hun skulle lytte til mannen sin og svigerfamiliens ønsker, men ikke egne ønsker og behov slik kulturen er for kvinner i landet hun kommer fra.
Samina Khan tar imot oss i det topp moderne funkishuset på Bærums Verk i Bærum hvor hun bor med ektemann og barna. Hun forteller om en tøff tid å være helt ny i et fremmed land. Det var ingen selvfølge at de skulle få bo alene uten svigerfamilien i samme hus. Det var også vanskelig å få barn i det kalde landet som hun ikke hadde noen kjennskap til fra før. Enkel kunnskap for en nordmann som å kle barna i ull var ukjent for Samina.
Visste ikke hva ull var
– Jeg hadde ingen kunnskap om at datteren min skulle bruke ullundertøy, visste ikke hva ull var og meningen med at hun skulle bruke ull? Assistentene i barnehagen sa at ull er veldig viktig for barna, det holder dem tørre og varme. Jeg tenkte bare «herregud, hva er det de mener», nei jeg skal bare ha pynteklær fra barnebutikkene, så dette vil jeg ikke høre på, ler hun av minnet.
Med tiden skjønte hun at det var smart å lytte til rådene hun fikk, og større innsikt i det å være mor i et fremmed land. I dag har hun fire barn i alderen 18, 16, 9 og 7 år.
– Når jeg tenker tilbake på det så må jeg le av meg selv over at jeg kunne være så dum, og at jeg ikke skjønte det med ull undertøy. Jeg har blitt kjent med meg selv at jeg har gjort feil, at jeg hadde liten forståelse om kulturen og helsevesenet i Norge. Men det var ikke før jeg fikk det tredje barnet at det gikk opp for meg, smiler Khan.
Endret måten å tenke på
Etter at det tredje og fjerde barnet ble født med ekstra behov for oppfølging, var Samina Khan først veldig lei seg, men etter en skogstur hvor hun gikk og tenkte masse, innså hun at hun bare måtte akseptere at barna hadde behov for ekstra støtte.
– Jeg måtte bare akseptere det, og når jeg begynte å akseptere at sånn var det, ble livet mitt endret. Jeg opplevde at når jeg hadde akseptert ting ble livet bedre, og det var ikke lengre så håpløst. Jeg ville gi barna min en tett oppfølging, stå på, krige for dem slik jeg hadde kriget for meg selv, og i dag har barna det kjempefint, forteller hun.
Flerkulturell doula – et viktig tilbud
Samina Khan har sendt barna i barnehagen fra de var tre år gamle, og har hatt ulike jobber opp gjennom årene, både som barnehageassistent, selger i interiørbutikk og i klesbutikk. I 2016 studerte hun psykisk helsemedarbeider, og fikk jobbe innen psykiske helseteam.
– Jeg tenker tilbake på hvor jeg var da og hvor jeg er nå. At jeg har klart meg så bra i livet, man må bare stå på, og så vil jeg hjelpe andre. De som faller ut og som sliter med den psykiske helsen sin, hvordan de kan takle det, forteller hun.
Derfor startet hun å søke opp steder hvor hun kunne bruke erfaringen og utdanningen sin, og siden i fjor har Khan deltatt på opplæring og kurs hos jordmødre på Drammen sykehus for å bli flerkulturell doula. Nylig ble Kahn også kulturtolk på punjabi, urdu og engelsk, og får nå muligheten til å ta oppdrag med å legge på stemme på filmer om livmorhalskreft for Sanitetsforeningen.
– Vi hjelper damene som kommer nye til Norge. De deler sine bekymringer, og vi hjelper dem med å forstå norsk helsevesen. Det er veldig viktig å være godt integrert og veilede kvinner for integrering i Norge, sier hun.
Et nettverk, felleskap og egenverdi
Flere ganger i året møter hun de andre flerkulturelle doulaene i Viken fylke. For Samina Khan har det betydd mye å få jobbe som flerkulturell doula.
– Jeg kjenner egenverdi av å jobbe som flerkulturell doula, jeg kan bruke mine egne erfaringer som mor og gi trygghet på kvinnens eget språk. Gjennom arbeidet som flerkulturell doula får jeg også jobbet på morsmålet mitt, og det har også vært viktig for meg, forteller hun.
Khan mener at tilbudet om flerkulturell doula er viktig for en trygg svangerskapsprosess og fødsel, og for å informere om norsk helsevesen.
– Mange av kvinnene har kanskje ikke familie i landet, og da forteller jeg kvinnene at jeg kan være din søster eller mor under fødselen, sier Khan.
Hva er flerkulturell doula?
- En flerkulturell doula har samme språk, opprinnelsesland (region), kultur og tradisjon som kvinnen som skal føde, og har selv erfaring med å føde på et norsk sykehus.
- Den flerkulturelle doulaen kan dele sin erfaring og styrke, gi trygghet til fødekvinnen, være tilstede, dele praktiske kunnskaper og bidra til å gi kvinnene mestringsfølelse. Hun kan være en veiviser inn i det norske helsevesenet. En flerkulturell doula er ikke det samme som en tolk, men hun er en emosjonell og praktisk støtte.
- Hun møter den gravide 1-2 ganger før og etter fødsel og er med under fødselen.
- Det har blitt kurset 80 kvinner som snakker mer enn 18 språk som kan ta oppdrag på 10 ulike fødeavdelinger/kvinneklinikker i Norge.
Støtt vårt arbeid med å få finansiell støtte til flerkulturell doula fast via statsbudsjettet. Bli medlem hos oss i dag!