Dette er ikke et kvinneproblem. Det er et samfunnsproblem.
Det sa Frankrikes statsminister Emanuel Macron da han nylig lanserte en ny nasjonal strategi mot endometriose. Her er vi enig. Viktig kunnskap mangler om sykdommer som endometriose og adenomyose, som rammer kvinner, og behandlingstilbudet er ikke tilfredsstillende. Endometriose er en sykdom som rammer opptil 10 % av alle kvinner. Samfunnskostnadene er estimert til rundt 13 milliarder i året, basert på svenske tall.
Vi mener at det bør opprettes et nasjonalt kompetanse-, kunnskaps- og behandlingssenter for alvorlig endometriose og adenomyose, samt pakkeforløp for både diagnose og behandling. I tillegg vil 10–20 prosent av kvinner i løpet av livet få en kronisk lidelse i vulva. Dette gir store plager og hverdagslige lidelser som går utover helse og livskvalitet. I Norge har vi kun to offentlige vulvapoliklinikker som har åpent fra én gang i uken til én gang i måneden. Ventetiden varierer fra seks måneder til tre år. Vi mener det må øremerkes midler til helseforetakene for å sikre bedre tilgjengelighet og flere vulvaklinikker.
Forskning er nøkkelen
Sanitetskvinnene ønsker en storsatsning på forskning på kvinnehelse. For å tilby likeverdige helsetjenester er det nødvendig med mer kunnskap om, og innsikt i kjønnsforskjeller. Denne kunnskapen må implementeres i utformingen av behandlingstilbud tilpasset begge kjønn. Det er behov for en systematisk og årlig bevilgning som organiseres gjennom et eget kvinnehelseforskningsprogram.
Vi mener også det bør settes av midler til en kvinnehelseportal på nett. Målet med en slik kvinnehelseportal vil være å gjøre forskning tilgjengelig for allmennheten ved å samle og systematisere forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse i et livsløpsperspektiv. Ved å formidle kunnskap som ellers kan være lite tilgjengelig, vil portalen øke folks mulighet til å ta bedre vare på helsa og gjøre riktige valg.
Frivillig helseberedskap
En annen viktig sak for oss er å belyse frivillige organisasjoners bidrag til beredskapsarbeidet. Aldri har vårt bidrag vært tydeligere enn under pandemien. I samarbeid med Røde Kors og Norsk Folkehjelp ønsker vi derfor en styrking av den frivillige helseberedskapen.
Sanitetskvinnene har over 3500 beredskapsfrivillige som samarbeider med 150 kommuner. Frivillige har lagt ned godt over 100 000 timer bare i forbindelse med koronavaksinering, i tillegg til annet koronarelatert arbeid. Dette har bidratt til høyt vaksinasjonstempo, god utnyttelse av ressursene og ikke minst avlastning til helsepersonell. Innsatsen er ikke over, nå står influensavaksinering og dose 3-vaksinering for tur. Vi håper på annerkjennelse av vårt viktige beredskapsarbeid i statsbudsjettet for 2023.
I tillegg har Sanitetskvinnene blant annet spilt inn en rekke andre punkter:
-
Midler til tilbudet om flerkulturell fødselsstøtte, Flerkulturell doula, til gravide innvandrerkvinner i en ekstremt sårbar livssituasjon
-
Likebehandling av N.K.S. Veiledningssentre for pårørende til mennesker med rus og psykisk helseutfordringer gjennom finansiering over statsbudsjettet
-
Tildelingskriteriene for frivillige organisasjoner i redningstjenesten må oppdateres for å sikre gode redningsforløp og tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenesten må økes
-
Øremerket tilskudd til mentorordningen Ressursvenn for voldsutsatte
-
Opprettelse av en innovasjonspott for ideelle aktører
-
Barnetrygden må økes for alle barn frem til fylte 18 år