Når vi vet at hver femte kvinne har blitt voldtatt og hver tiende kvinne har opplevd grov og gjentagende partnervold, så er det på overtid å få på plass kraftfulle tiltak for å forebygge vold og overgrep. De tiltakene kommer dessverre ikke i årets statsbudsjett, sier konstituert generalsekretær i Sanitetskvinnene, May Britt Buhaug.
Hun peker på at Stortinget allerede i 2022 vedtok et nasjonalt forebyggingsprogram mot partnervold og partnerdrap, og at kommunene skulle lage handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Likevel har regjeringen fortsatt ikke levert.
Også oppfølgingen av den nye samtykkeloven mangler.
Det er oppsiktsvekkende, sier Buhaug. Samtykkeloven var en stor seier for kvinners rettssikkerhet. Men den kan bare få en reell forebyggende effekt hvis den følges av opplysningskampanjer og oppdatert seksualundervisning. Det trengs en plan for kompetanseheving i den brede offentligheten, politi og rettsvesen. At dette uteblir i budsjettet, er skuffende, sier hun.
Sanitetskvinnene er også bekymret for at regjeringens planlagte kutt i overgangsstønaden for aleneforsørgere, vil gå ut over de som lever i voldelige forhold.
Vi vet at mange kvinner som lever i kontrollerende og voldelige forhold ikke har egen inntekt, enten fordi de nektes det av partner eller fordi de har kort botid i Norge. Den økonomiske tryggheten som ligger i overgangsstønaden, kan være avgjørende for at kvinnen kan gå fra en voldelig partner. Det gir ingen mening at regjeringen vil kutte et tiltak som er så viktig for sårbare kvinner, sier Buhaug.
Kvinnehelse - går for sakte
Kvinnehelseutvalget slo fast at vi mangler likeverdige helsetjenester i Norge. Historisk har kvinner vært underrepresentert i medisinsk forskning, og det har ført til store kunnskapshull. Regjeringen har laget en strategi for kvinnehelse, men framdriften er for treg.
Vi opplever at arbeidet går langsomt og er fragmentert. Vi er bekymret for at kuttene til Helsedirektoratet vil forsinke arbeidet ytterligere, sier Buhaug.
Hen peker på at det tar tid å få inn kjønnsperspektiv i retningslinjer og praksis.
Dette krever kunnskap og nytenkning. Når regjeringen samtidig kutter i budsjettet til Helsedirektoratet, frykter vi at oppfølgingen av kvinnehelseutvalgets anbefalinger glipper, sier hun.
Sanitetskvinnene mener regjeringen bør følge opp utvalgets forslag om å etablere en nasjonal faglig komité for kvinnehelse, slik at arbeidet blir koordinert og får et tydelig ansvar.
Det finnes likevel noen lyspunkter: Buhaug trekker frem videreføringen av ordningen med flerkulturelle doulaer, et tiltak Sanitetskvinnene driver sammen med flere sykehus, og som gir tryggere fødsler for kvinner med kort botid i Norge. Hun roser også at kjønnsperspektivet i forskning prioriteres, men mener det må mer til.
Vi trenger øremerkede midler til kvinnehelseforskning, og støtte til lavterskeltiltak som våre Kvinnehelsehus, sier Buhaug.
Også ønsket om hormonbehandling på blå resept for overgangsplager står fortsatt på vent.
Vi er glade for at regjeringen har startet arbeidet med å utrede ordningen, men ser ingen spor av det i budsjettet. Det er synd om dette arbeidet ikke tas videre før i 2027, sier hun.
Et løft for eldre - men kommunene må med
Regjeringas satsning på eldre får skryt.
Kvinner lever lengst, men har færre friske leveår enn menn. Kvinner er også de som tar mest pårørendeansvar for eldre familiemedlemmer og flertallet av de som jobber innen eldreomsorgen. At regjeringen satser på eldre, er derfor noe vi er glade for, sier Buhaug.
Sanitetskvinnene har en rekke frivillige aktiviteter og er fornøyde med de 60 millionene som settes av til aktiviteter for eldre. Samtidig er kommuneøkonomien avgjørende.
Vi håper forhandlingene med de andre partiene vil bidra til en ytterligere styrking av kommuneøkonomien, det tror vi vil være et nødvendig supplement til regjeringas eldresatsing.
Frivillig beredskap - oversett igjen
Til tross for at Stortinget har vedtatt å styrke frivillig beredskap, er det ingen nye midler i budsjettet. Det skuffer Sanitetskvinnene.
Som en nasjonal, frivillig beredskapsorganisasjon, er vi en viktig del av Norges totalberedskap. Vi bidrar både forebyggende og når kriser oppstår, men det er ikke gratis, sier May Britt Buhaug, konstituert generalsekretær.
Hun viser til at Sanitetskvinnene er den eneste nasjonale, frivillige beredskapsorganisasjonen som ikke får statlig driftsstøtte, selv om regjeringen er pålagt å sikre dette.
Selv om vedtaket er ferskt, hadde vi forventet at regjeringen satte av noe midler til beredskapsarbeidet - om så bare med virkning fra siste halvdel av 2026, sier hun.
Nå håper hun at Stortinget vil rette opp under budsjettforhandlingene.
Flere av partiene som skal forhandle har gode vedtak om støtte til vår omsorgsberedskap, og vi håper de husker det når de skal forhandle, sier Buhaug.