Full sal på frokostmøte om kvinnehelse

Vår egen seniorrådgiver for kvinnehelse, Liv Bjørnhaug Johansen, snakket om hva arbeidsgivere bør vite om kvinnehelse. Hun avviste at det er et mysterium hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. 

Kvinner og menn er helsemessig mer ulike enn man har antatt. Vi blir syke på ulike måter, kvinner er mer utsatt for kronisk sykdom og har ulik helserisiko, og får ikke likeverdige helsetjenester, sa Bjørnhaug.

Men hva kan vi gjøre med det? Arbeidslivet må tilpasses kvinner, mener hun. Vi kan forebygge sykefravær hos kvinner med tiltak som forbedrer kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning. 

Grunnlaget for HMS-arbeidet er laget med tanke på menn i industrien og fanger ofte ikke opp belastninger som er vanlige på kvinnearbeidsplasser. Det kan være psykososiale belastninger, emosjonelle krav, lav selvbestemmelse og utsatthet for vold og hets eller trusler. 

Vi trenger bedre helsetjenester til kvinner, et HMS-regelverk som treffer helserisikoen kvinner møter på jobb, et arbeidsliv som tar høyde for menstruasjon, overgangsalder og kronisk sykdom -og et velferds- og permisjonssystem som gjør det mulig å kombinere pårørendeansvar med jobb. 

Det kan være så enkelt som at arbeidsklærne i helsevesenet ikke trenger å være hvite. Det gjør jo at kvinner kan engste seg for å blø gjennom når de menstruerer, sa hun.

Er din arbeidsplass pårørendevennlig?

Grete Sætermo Rugland, regionleder for NKS Veiledningssenter for pårørende, snakket om hvordan pårørendeansvaret kan gå utover jobben og være en belastning for kvinners helse. Rundt 800 000 voksne mennesker i Norge har et pårørendeansvar. Mange av disse er i jobb, og flertallet av dem er kvinner.

Mange pårørende til folk med rus og psykisk sykdom lever «i skjul» på arbeidsplassen – de bruker feriedager, avspasering, men også sykefraværsdager og sykemeldinger. Sykemeldinger blant pårørende påfører arbeidsgivere en enorm ekstra kostnad hvert år. 

Å være pårørende kan være meningsfylt og viktig, men det kan også være svært krevende, ensomt og utmattende, sa Rugland. 

– Er din arbeidsplass en pårørendevennlig en, spurte hun. 

For mange pårørende Veiledningssenteret møter, er arbeid et viktig sted for tilhørighet og mestring. Rugland tok opp noen spørsmål til refleksjon: Snakker dere om det å være pårørende på din arbeidsplass? Er det tillit og psykologisk trygghet nok til å være åpen? Tåler dere åpenhet fra kolleger?  

Pårørende trenger noen som forstår at de står i en krevende livssituasjon. Noen som lytter og anerkjenner dem. Vi må finne gode løsninger sammen; arbeidsgiver, pårørende og hjelpeapparat. Det bør være et eget punkt i medarbeidersamtalen; «andre forhold som spiller inn..», sa Rugland. 

Å være et kvinnehelsevennlig selskap

Merete Husebø, leder for kvinnehelsenettverket i Equinor, snakket om deres arbeid for å spre kunnskap om kvinnehelse på arbeidsplassen. De startet en ressursgruppe på kvinnehelse i fjor. Målsetningen er å styrke kvinner til å våge å realisere sitt potensial, ved å øke kunnskapen om kvinnehelse og fremme et åpent og støttende miljø. Målet er å bli anerkjent som et kvinnehelsevennlig selskap. Det er mange gevinster å hente for selskapet, mente Husebø. 

Vi kan både redusere sykefraværet blant kvinner, forbedre arbeidstilfredsheten og produktiviteten, øke antall kvinner i lederroller og tiltrekke oss talenter. Dette er caring, en av våre verdier, i praksis, sa Husebø.  

De driver endring gjennom kompetanseheving, særlig hos ledere, ved foredrag, events og forsøke å bygge en åpen og aksepterende kultur rundt kvinnehelseutfordringer.

Kunnskap og åpenhet er nøkkelen, sa hun. 

Fullt forsvarlig arbeidsmiljø

Kristine N. Slotnæs fra Brækhus Advokatfirma snakket om hvilke plikter arbeidsgivere og arbeidstakere har. Arbeidsgiver skal sørge for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø som ikke påfører arbeidstakerne uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Dette betyr systematisk HMS-arbeid, herunder å forebygge diskriminering og trakassering. 

Det betyr også opplæring av ledere, tillitsvalgte og verneombud, sa Slotnæs.

Arbeidstakere har på sin side også en plikt til å delta i HMS-arbeidet.

Økonomisk helse

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl lanserte begrepet økonomisk helse. Hun var opptatt av at økonomiske bekymringer går utover helsa, og at dette også rammer kvinner. Halvparten av befolkningen har nå økonomiske bekymringer.

Mange tenker at det ikke er slik fordi vi lever i verdens rikeste land, men mange sliter i det skjulte, sa Sandmæl.

På begynnelsen av programmet ble det også litt tid til å vise fram hva Sanitetskvinnene gjør på kvinnehelseområdet. Christina Johnsen viste et kort overblikk av vår historie som helseorganisasjon helt fra vi ble stiftet i 1896, til hva Sanitetskvinnene er i dag: 

Vi er Norges største frivillige kvinneorganisasjon, og en stor forskningsaktør som årlig forvalter mellom 20-25 millioner kroner til forskning på kvinnehelse fra egne fond og gjennom Stiftelsen Dam. Vi er også en nasjonal påvirker for kvinnehelse, en nasjonal beredskapsorganisasjon og en stor ideell aktør, sa hun.