Kvinners helse er budsjettets tapere
Vi har fått en NOU som dokumenterer at kvinner får dårligere helsehjelp enn menn, med 75 forslag til tiltak, men bare noen få blir satt ut i livet. Hvor er storsatsningen på kvinnehelseforskning og opprustningen av behandlingstilbudet? Budsjettet er også dårlig nytt for barnefamiliene som sliter økonomisk og hadde trengt en prisjustert og økt barnetrygd.
– Budsjettet tar kun små skritt mot en satsning på kvinnehelse. Dette budsjettet var regjeringens første sjanse til å vise at de tar kvinners helse på alvor, men igjen er kvinner budsjettapere, sier Generalsekretær Malin Stensønes.
– Vi skal arbeide for gjennomslag i statsbudsjettet, men også for at kvinnehelseplanen som skal fremlegges for Stortinget vil inneholde konkrete forslag som vil bedre kvinners liv og helse.
Støtt vårt arbeid for kvinners helse og trygge lokalsamfunn.
Noen lyspunkter på kvinnehelse
Det er likevel lyspunkter. Den etterlengtede kompetansetjenesten for sykdommene endometriose og adenomyose blir endelig etablert på Oslo universitetssykehus (OUS), det er satt av penger til utprøving av digitalt helsekort for gravide, og 104 millioner til helse- og omsorgsforskning i kommunene. Kompetansesenteret er en god start, men vi venter også på faglige retningslinjer som vil gi bedre behandling fra fastlege og inn i spesialisthelsetjenesten.
Lite til frivillig beredskap
En ny pandemi beskrives fortsatt som en av de mest aktuelle nasjonale truslene, men det avsettes ikke midler til å styrke frivillige organisasjoners beredskapsevne innen helse. Beredskap koster. Det skal øves, trenes og investeres i materiell, kommunikasjonsmidler og logistikkløsninger.
– Manglende satsning på frivillig beredskap kan koste liv. Det er for sent når en ny krise er her, vi må planlegge og ruste opp frivilligheten på forhånd sier Stensønes. – Frivillige organisasjoner er til stede over hele landet og har inngående kjennskap og tillit i sine lokalsamfunn.
Vi er glade for at Forsvarsdepartementet øker sin støtte noe, men det er behov for et større beredskapsløft der også justis og helse bidrar inn. Faglige råd har lenge anbefalt å styrke samarbeidet mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene. Dette ble gjentatt av koronakommisjonen, forsvarskommisjonen og totalberedskapskommisjonen, likevel er det ikke satt av midler til dette i statsbudsjettet.
Bekymret for barn i fattige familier
Med stigende priser og renter er det mange som sliter økonomisk. Budsjettet inneholder få håndsrekninger til de som sliter. At barnetrygden ikke prisjusteres betyr at den blir mindre verdt neste år.
– Barnetrygden er et viktig tiltak for å redusere fattigdom blant barnefamiliene. Det er alvorlig at den ikke økes i en så vanskelig tid, sier Stensønes.
Noen lyspunkter for rus og psykisk helse
Regjeringen legger frem en svak styrking av tilbudet innen psykisk helse og rus, med vekt på barn og unge. Denne satsningen er helt nødvendig. Rus og psykiatri ødelegger menneskers liv. For Sanitetskvinnene vil forhåpentlig en økning i tilskudd til pårørendearbeid innen rus og psykiatri bety at våre veiledningssentre kan fortsette sitt viktige arbeid.
Vi er også glade for økt bevilgning til Bo trygt hjemme-reformen. Det vil gjøre det tryggere å bo hjemme for mange eldre, og flertallet av de eldste er kvinner.
– Økt prioritering av rus og psykiatri vil utgjøre en forskjell for barn og unge som er avhengige av lavterskeltilbud der de bor, som våre veiledningssentre for pårørende. Eldre hjemmeboende er en stor og voksende risikogruppe. Det er svært viktig at regjeringen prioriterer ivaretagelse av eldre, sier Stensønes.
– Vold i nære relasjoner er vårt samfunns største voldsutfordring, med en skremmende høy andel overgripere og ofre. 100 millioner kroner til opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner er nødvendig og viktig, avslutter Stensønes.