Sanitetskvinne har støttet filmen som del av arbeidet med å sette spiseforstyrrelser på dagsorden.
Bak Selvportrettet står Margreth Olin, en av Norges fremste dokumentarfilmskapere, fotograf Espen Wallin som har fulgt Lene Marie i flere år, og en ny sterk registemme, Katja Høgset. Margreth Olin har også vunnet Sannitetskvinnenes Fredrikkepris i 2013.
Selvportrettet
Lene Marie Fossen levde med alvorlig anoreksi i over 20 år. Hun levde med uutholdelige kroniske smerter i nakke og rygg, manglet krefter og sto i fare for å bli blind.
– Filmen er et møte med mennesket og kunstneren Lene Marie Fossen. En av målsettingene med filmen er å sette spiseforstyrrelser på dagsorden, skape en større refleksjon rundt hva som skaper sykdommen, hvordan det er å leve med den og hvilke behandlinger som virker, sier Margreth Olin.
22. oktober 2019 sovnet Fossen stille inn, bare 33 år gammel. Arbeidet med filmen Selvportrett var da ferdigstilt og filmen vil bli vist som planlagt.
– Lene Marie og familien hennes ønsket at denne historien skal bli fortalt. De har hele veien vært klare på at den skal vises, også om Lene Marie selv gikk bort før premieren. Vi håper filmen når ut til unge jenter og gutter, men også foreldre, behandlere og leger i helsevesenet. Det er en ærlig film om en svært alvorlig lidelse. Den berører også hvordan pårørende og familie påvirkes av sykdommen, avslutter Olin.
Svært alvorlig lidelse
Anoreksi er den tredje vanligste dødsårsaken for unge kvinner i Europa. Vi trenger mer kunnskap og tiltak mot den alvorlige sykdommen. Sanitetskvinnene har tatt spiseforstyrrelser alvorlig i mange år.
– Vi jobber på ulike måter; både ved å sette fokus på sykdommen, men også ved å bidra til en bedre behandlingsmetode. Vi har finansiert tre forskningsprosjekter i regi av Modum Bad og Idrettshøyskolen. Vi er også opptatt av å sikre bedre behandling, forteller generalsekretær Grete Herlofson.
Sanitetskvinnene utreder nå sammen med Villa Sult muligheten for å etablere et nytt behandlingstilbud for mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser, hvor tilbud til pårørende og en sosialmedisinsk tilnærming vil være sentralt.
– Filmen er sterk og ærlig, og bidrar til å formidle temaet på en helt unik måte, avslutter hun.