Da Lena var 44, ble hun stadig trøttere og mer og mer stiv i kroppen. Før og under mensen kunne hun bli irritert eller veldig lei seg for små ting. Det ble vanskeligere å fungere i det travle livet med to barn og full jobb med engasjement for bedre fødsels- og barselstjenester.
Jeg sa til meg selv at det sikkert var fordi jeg jobbet så mye, sikkert stress, forteller hun.
Jeg er sikkert bare sensitiv
Til slutt gikk hun til legen og fortalte om symptomene. Da hadde hun også begynt å våkne av og til om natten fordi hun svettet.
Men testene viste ingenting, «det er sikkert bare jeg som er litt sensitiv», tenkte jeg da, jeg får bare bite tennene sammen og la det være sånn, fortsetter hun. Hos gynekologen ble hun fortalt at hun hadde mange egg igjen.
Men det gikk ikke over. Det ble vanskelig å stå opp om morgenen, hun var tung i kroppen, og fikk vondt i musklene. Muskelverken gjorde noen dager at hun nesten ikke kunne løfte armene. Hun kunne få kjempevondt i beina, noen ganger var det vanskelig å gå opp en trapp.
Jeg opplevde å plutselig ikke huske navnet på folk jeg kjenner godt, eller at jeg bare glemte et møte. Det var litt krise. Jeg kunne ha en tankerekke også plutselig møte en «vegg» som stoppet tankene, midt i en samtale - det var flaut. Stress forverret tilstanden.
Ingen forklaring
Fastlegen ville gjerne hjelpe, men ingen tester ga noen forklaring.
Å snakke med venninner reddet meg, alle følte seg litt uvel på den tiden. Det var først da jeg snakket med dem at jeg skjønte det kunne ha med overgangsalderen å gjøre.
Noen hadde vært hos lege og spurt om hormoner, men ble ikke trodd på at plagene var så alvorlige som de var. Som mange andre tenkte hun den gangen at overgangsalder var noe man først merket når syklusen stoppet opp.
Overgangsalder
Hormonendringene begynner i realiteten flere år før menstruasjonen opphører, i det som kalles perimenopause. Symptomene til Lena var typiske, men det visste hun ikke før senere. Hun byttet fastlege flere ganger. En av dem ga henne en hormonspray. Det hjalp ikke, det var ikke nok. Til slutt kom hun til en fastlege som bare sa «Jeg kan ingenting om overgangsalder, jeg kan ikke hjelpe deg, for vi lærer nesten ingenting på studiet. Du skal til spesialist».
Det var en stor lettelse, at han bare innrømte det og sendte meg videre. Det er jo det beste som kunne skjedd, sier hun.
Hvordan går det med forholdet?
Spesialisten var dyr og hadde lang ventetid. I mars i år kom hun omsider dit. Det første hun spurte om var: «Hvordan går det med forholdet ditt?»
Det var det jo grunn til, for humørsvingninger, konstant trøtthet og smerter er jo en påkjenning for partner også. Enkelte forhold ryker rundt den tiden i livet. Med oss gikk det heldigvis bra, mannen min har fått en haug med morsomme og informative memes på Instagram.
Spesialisten ble provosert av å høre historien, for det er så enkelt å forebygge og behandle de plagene Lena hadde, også hadde hun gått med smerter så lenge. Hun fikk HRT-hormonene, først en gel med østrogen og progesteron, og senere en med testosteron i tillegg.
Muskelverken og smertene forsvant i løpet av en ukes tid, det var helt magisk. Jeg sov bedre etter to dager. Da jeg senere begynte på testosteron fikk jeg også energien tilbake. Jeg har hatt den fineste sommeren på lenge - jeg kunne leke med barna, være aktiv, hadde stabilt humør og søvn, det har forandret livet mitt til det bedre, forteller hun.
Det koster å være kvinne
Hun synes det er veldig synd at denne hjelpen er vanskelig tilgjengelig for mange, og at behandlingen er så dyr. I Storbritannia har de en grense på 20 pund i året. All hormonbehandling over dette er dekket.
Jeg hadde en morsom samtale med frisøren om det da jeg var i England. Hun mente det bare var å begynne på hormoner jo før jo heller. Det er herlig at kvinner nå endelig snakker åpent om dette.
Hun synes synd på kvinner i generasjonene før oss, som verken kunne snakke med noen eller få behandling. For overgangsalderen er tøff. Minst en tredjedel har alvorlige til moderate plager. Noen går i lang sykemelding eller blir uføre på grunn av overgangsplagene. Kompetansen på overgangsalder hos fastlegene må økes, og behandlingen må på blå resept. Slik det er nå, kan det bli dyrt for den enkelte.
Jeg har venninner som har fått antidepressiva, mens det de hadde, var overgangsplager. Det er jo ikke det de trenger. Tidenes største forebyggingtiltak for å beholde kvinner i arbeidslivet er hormonbehandling på blå resept. Hva stopper politikerne, vi ser i statistikken at sykemeldinger går opp i denne perioden. Det er så mange milliarder å spare i tillegg til at kvinner får økt livskvalitet, sier hun.
Overgangsalderen er en av tre store overganger i livet for kvinner, mener hun. De to første er puberteten og det å bli mor. Alle overgangene innebærer store hormonendringer, og man kommer ut på andre siden med en ny identitet.
Disse overgangene er en slags reboot fra naturens side, men likevel en stor omveltning, og i tillegg må vi ta hensyn til biopsykososiale faktorer, noen er for eksempel mer følsomme for hormoner enn andre. Skal vi fungere i jobb og privatliv i denne overgangen så er det avgjørende at vi får tilgang til god hjelp, avslutter hun.