I 2022 bodde det nesten 2000 kvinner på landets krisesentre, i tillegg til de litt over 2000 kvinnene som hadde et kortere opphold. Kvinnene oppsøker beskyttelse fra hjemmet som skulle ha vært en trygg havn, og de kommer ofte sammen med barna sine. (kilde Bufdir)
En ny omfangsstudie fra NKVTS viser at 11 % kvinner og 3 % menn har vært utsatt for alvorlig fysisk vold av sin partner. Likevel er det mange som ikke har oppfølging, eller som oppsøker hjelp på et krisesenter, hos politiet, NAV eller helseapparatet, og det estimeres at så mange som 70 - 90 % av kvinnene som utsettes for vold av partner, ikke oppsøker hjelp.
Disse tallene er veldig beskrivende for hvor tabubelagt vold er. Media skriver ofte om de mest alvorlige tilfellene av vold som drap og seksuelle overgrep, men det som kategoriseres som de mindre alvorlige formene for vold, kan også være veldig alvorlige og skadelige. De som utsettes for denne typen vold kan tenke at det som skjer meg er ikke like alvorlig, det snakkes ikke om, og man anerkjenner kanskje ikke at det man opplever kan kategoriseres som vold. Dette er et stort problem i samfunnet, for kvinnehelse og likestilling og dette er en viktig sak for oss hvor vi bidrar med ulike aktiviteter og politisk påvirkning.
Store konsekvenser for samfunnet
Å bli utsatt for vold har alvorlige konsekvenser for individet først og fremst, men konsekvensen av vold er beregnet å koste samfunnet rundt 25 milliarder kroner i året.
– Det kom ut to rapporter i juni i år, den ene om kommunenes oppfølging i re-etableringsfasen, og den andre om myndighetenes forebyggende innsats mot vold i nære relasjoner, og begge var ganske nedslående. Dette er noe av årsaken til at Sanitetskvinnene har egne ressurser fordi det mangler tilbud på området. Det er jevnt over veldig dårlig oppfølging for de voldsutsatte i tiden etter opphold på krisesenteret.
Vårt gratis tilbud Ressursvenn prøver å tette det manglende tilbudet etter oppholdet på et krisesenter.
-I dag har vi nærmere 40 koblinger. En kobling er en frivillig ressursvenn for en kvinne som enten har bodd, eller hatt kontakt med et krisesenter, gjennom å være dagbruker, og som skal reetablere livet sitt. En frivillig Ressursvenn skal være en støttespiller og et medmenneske i denne perioden, opplyser Eli Beenfeldt, seniorrådgiver vold mot kvinner.
Vold er både et alvorlig samfunnsproblem, et helseproblem og likestillingsproblem. Selv om både kvinner og menn utsattes så er det i stor grad kvinner som utsettes for de mest alvorlige formene for vold og overgrep. Det er også stor overvekt av kvinner blant ofre for partnerdrap. Sanitetskvinnene går i bresjen for å bryte tabuer og bekjempe vold mot kvinner, og vold i nære relasjoner.
Vold er kvinnehelse
– Vold som skjer i hjemmet skal ikke anses som et privat problem. Utfordringene som utsatthet kan medføre er såpass alvorlige at det bør være et fokusområde innenfor kvinnehelse også. Vi hadde en kvinnehelsedebatt i høst der viktige områder ble løftet frem, men vi så at vold ikke fikk fokus i denne debatten. Det er kanskje fordi vold er veldig skam- og tabubelagt, både for de som utøver og de som blir utsatt. Derfor må sentrale aktører, som for eksempel Norske Kvinners Sanitetsforening ta ansvaret for å sette det i fokus. Det er omtrent 7 000 politisaker i året på vold, og vi antar at det er store mørketall. Samtidig vet vi, at flesteparten ikke oppsøker hjelp, da er det tydelig at vold i nære relasjoner må være et større forebyggende fokus i samfunnet.
Det å leve i vold over tid kan føre til både psykiske og fysiske plager, slik som redusert livskvalitet, sykemeldinger og fravær på jobb, skolegang, relasjoner, i tillegg kan det ha store konsekvenser for den seksuelle helsen. For å bryte skam og tabuer så håper vi at folk skal engasjere seg.
Sanitetskvinnene er i en særskilt posisjon i landet. Med den kraften vi har i nærmiljø og lokalsamfunn. Med vårt omsorg og engasjement kan lokalforeningene være en bidragsyter med å bryte tabuet, og sette fokus på vold.
Bli frivillig hos oss og bidra i ditt lokalsamfunn.