Sykdommer som oftest rammer menn prioriteres høyest i helsevesenet. Det mener nesten halvparten av de spurte, 44 prosent, i en ny meningsmåling utført av Kantar Public for Sanitetskvinnene (N.K.S.). Bare 7 prosent tror de sykdommene som oftest rammer kvinner prioriteres høyest, mens 38 prosent mener det ikke er noen forskjell. Spesielt kvinner (62 prosent) og de med lang høyere utdanning (58 prosent) mener det er menns sykdom som prioriteres.
Eldre over 60 har størst tro på at det ikke er noen forskjell på menn og kvinner. Kantar spurte et tilfeldig utvalg av befolkningen i en spørreundersøkelse utført i juni.
Kvinnehelse trenger et løft
Vi vet ikke sikkert hvorfor så mange har inntrykk av at menns sykdom prioriteres høyere i helsevesenet. Det kan være egne og bekjentes erfaringer, mediesaker om krav fra pasientorganisasjoner eller om kvinner som ikke får den hjelpen de trenger i helsevesenet.
Vi i Sanitetskvinnene har lenge argumentert for at kvinnehelse trenger et løft. Dette viser at mange deler vår oppfatning. Det er likevel også bekymringsfullt at så mange har inntrykk av at menns sykdom prioriteres høyere. At et flertall av kvinner mener de selv ikke blir prioritert, kan føre til lavere tillit til helsevesenet.
Det er tilsynelatende bred enighet i alle politiske partier om at kvinnehelse trenger et løft. Den tidligere regjeringen igangsatte en NOU om kvinners helse, og den nye regjeringen har lovet en strategi på kvinnehelse. Det er store forventninger til forbedring i både diagnoseforløp og behandlingstilbud på kvinners sykdom, men lite har skjedd hittil.
"Det er ikke deg, det er systemet"
På Arendalsuka 2022 arrangerte vi paneldebatten «Det er ikke deg, det er systemet» som handlet om hvorfor vi ikke kommet lenger i å løfte kvinners helse. Vi spurte både et fagpanel og et politikerpanel hvordan vi kommer fra strategier og godvilje til konkrete tiltak og mer penger. Alle var enige om at kvinnehelse trenger et løft.
Kvinner er ikke små menn
Mina Adampour, lege og samfunnsdebattant, la vekt på at kvinners symptomer og risikofaktorer er annerledes enn menns på flere områder, men at det har vært ignorert i både forskning og behandling fordi kvinner har lavere status.
Seniorrådgiver Elisabeth T. Swärd i N.K.S. var bekymret for de mange kunnskapshullene på kvinnehelse og mangler på veien mot likeverdige helsetjenester. Liv og helse kan gå tapt, derfor må utdanningene styrkes og kompetansen høynes, sa Swärd.
Ellen Rønning-Arnesen (Ap), statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet, lovet å ta med seg fagpanelets innspill videre, og kunne fortelle at de jobber for fullt med kvinnehelsestrategien.
